Barbro Hasfjord

Barbro Hasfjord er kjent som en av de aller siste som ble brent på bål for "hekseri" her i landet. Det skjedde i 1648 ved den såkalte Barbrosteinen på Anfinneset på Ytre Vikna, der hun bodde (se bildet). Hun fikk blant annet skylda for den store Gjæsling-ulykka i 1625. Det til tross for at hun da bare må ha vært et lite barn. Utenom det faktum at hun ble anklaget, dømt og brent for hekseri er det få fakta å finne om den fattige tjenestejenta Barbro fra Hasfjord. Så fattig var hun at da myndighetene skulle ha seks speciedaler til dekning av utgiftene til rettergangen mot henne, var det ingenting å hente i boet.

Amatørteatergruppa Barbroteateret spiller år om annet stykket "Barbro - veien mot bålet" på Vågsengtunet på Mellom Vikna. Stykket tar for seg sagn og folkesnakk som skapte grobunn for prosessene mot Barbro. (Til Barbroteaterets facebookside).

Den mest intense perioden for hekseprosessene i Europa er 1580–1630. Det er sannsynlig at så mange som 100 000 personer ble formelt anklaget for hekseri. Av disse skal rundt 40 000 ha fått dødsdom (ved brenning eller henging).

I Norge var hekseprosesser en relativt sjelden foreteelse, men også her ble kvinner dømt og henrettet.  Det ble ført flere saker utover på 1700-tallet som ikke endte i dødsdom, og trolldomslovene ble formelt opphevet først i 1842. Det ser ut til å ha vært ca. 780 trolldomssaker i Norge, med noe over 250 dødsdommer over kvinner og ca. 50 over menn. Den siste som ble brent som heks i Norge var Johanne Nilsdatter i Kvæfjord, Troms, i 1695. (Kilde: Store norske leksikon).

Tilbake til start